EKIM Stavanger

Hvem er vi? Hva er ACIM®? Hjem



  Hjem
  ACIM-studiegrupper
  Aktuelle linker
  Arrangementer
  Bibliografi
  Hva er ACIM®?
  Hvem er ACIM Stavanger?
  Kontaktpersoner
  Kunngjøringer
  Kunstneriske aktiviteter
  Medlemsliste
  Ofte stilte spørsmål
  Oversettelse av bøker
  Oversettelser av ACIM
  Oversettelser av artikler o.l.
    Det enestående med EKIM
    EKIM: Fremdeles et lite håp
    Forsoning i korsfestelse
    Hvordan nærme seg EKIM
    Lære å lytte
    Ord og uttrykk
    Sette de onde under tiltale
    Urtekst
    Å reise seg fra sandkassa
    Å tilgi mishandleren
  Registreringsskjema
  Selve ACIM-boken
  Vi deler tanker og erfaringer




Glemt passordet?

Det enestående ved A Course in Miracles.

WAPNICK, Gloria og Kenneth. Det enestående ved A Course in Miracles. The Lighthouse; oversatt av Inge B. Vardehei. Revidert 2010-10-21. Sandnes: IBV, 2007. Alle sitater fra ACIM er korrigert iht. den norske EKIM 1. utgave 1. opplag 2010.

 

DET ENESTÅENDE VED A COURSE IN MIRACLES

Av Gloria Wapnick og Dr. Kenneth Wapnick

 


Å erklære at A Course in Miracles er enestående blant verdens åndelige retninger betyr ikke at det nødvendigvis er det beste. Når alt kommer til alt blir det utvetydig uttalt i åpningssidene i håndbok for lærere at kurset bare er et av ”mange tusen” av et ”universelt kurs”:

 

Det finnes et kurs for hver enkelt av Guds lærere. Kursets form varierer sterkt. Det gjør også de forskjellige undervisningsmidler som brukes. Men kursets innhold forandres aldri. Dets sentrale tema er alltid, ”Guds Sønn er skyldfri, og i hans uskyld ligger hans frelse.” Det kan være undervist ved handlinger eller tanker; med ord eller lydløst; på et hvilket som helst språk eller uten språk – hvor som helst, når som helst, og på alle måter…. Dette er en håndbok i en spesiell læreplan, beregnet på lærere som underviser i en spesiell form av det universelle kurset. Det finnes mange tusen andre former, alle med samme resultat (M-1.3:1-6; 4:1-2).

 

Snarere å snakke om det enestående med A Course in Miracles simpelthen gjenspeil dets særegne fremstilling av eldgamle sannheter innen våre nulevende språk og begrepsmessige systemer, og på den måten integrer de ikke-dualistiske 1) prinsipper – f.eks. kjent av de fleste viderekomne lærere i Hinduisme og Buddhisme – med den psykologiske eller psykodynamiske innsikten 2) gitt verden i det foregående århundret. Interessant nok kommer denne integreringen i et forhåndsbestemt kristent språk, skjønt i ikke-tradisjonell mening. Så, når A Course in Miracles samtidig lærer oss at det fysiske universet er en illusjon, en drøm hvor vårt falske selv tror det har atskilt seg fra Gud og laget en verden motsatt Himmelen, viser det oss også hvordan vi kan leve i en slik verden for at vi omsider kan våkne opp fra dens drøm om død.

Fra den sinnsyke troen på at det umulige faktisk kunne skje – dvs. at en del av fullkommen enhet kunne skille seg ut fra det Hele – oppstod det et sinnsykt tankesystem. Denne samlingen av tro omfatter den vanhellige treenigheten synd, skyld og frykt: troensynden i atskillelsen fra Gud, vår Kilde; troenskyld, som bedyrer at vi ikke bare har syndet mot kjærligheten, men at vi er selv ynkelige og onde pga. vår syndighet; og til slutt, frykten for troen på Guds hevn, som gjenspeiler egoets prinsipp om at skyld krever straff.

                For å forsvare seg mot redselen fremkalt av en slik sinnsyk tenkning er det nødvendig med en tilsvarende mengde forsvar. Dette fører først og fremst til bruken av projeksjon 3), det psykodynamiske som Sigmund Freud gjorde til et kjent begrep. Enkelt beskrevet, projeksjon er den psykologiske mekanismen hvori vi søker å fordrive den skylden vi ikke ønsker å huske fra vårt indre, og plassere den utenfor oss på noen andre. På det makrokosmiske nivå er det en projeksjon som muliggjorde tilsynekomsten av et fysisk univers: tanken på atskillelse projisert utvendig – A Course in Miracles sitt tilsvarende Big Bang som vitenskapsforskere tror startet kosmos. På det mikrokosmiske nivå av vår individuelle erfaring av verden, tar projeksjon form av å se i andre mennesker de syndene vi ikke ønsker å erkjenne i oss selv eller påta oss ansvaret for. Og for å sikre at den projiserte skylden fortsetter å være utenfor våre sinn, får egoet oss til å glemme projeksjonen, idet det lar oss stå igjen med bare følelsene av plager og rettferdiggjort sinne over hvor urettferdig andre har behandlet oss.

                Sluttresultatet av egoets forsvarssystem av skyld og projeksjon er en verden hvor vi alle føler oss rettferdiggjort i vår vrede, overbevist av sannheten i vår oppfatning om at vi er uskyldige ofre for mennesker og begivenheter hinsides vår kontroll. Den eneste tilgjengelige egoressursen er derfor å forsøke å forandre verden rundt oss for å tilpasse den våre behov, og å beskytte oss selv fra skaden som andre måtte søke å påføre oss. Og aldri ville vi huske at vi legger skylden på andre for hva vi i det skjulte gir oss selv skylden for.

                Denne situasjonen ville virkelig bli håpløs dersom det ikke var for tilstedeværelsen av den Hellige Ånd i våre sinn. Som A Course in Miracles sier, egoets tankesystem “sakfremstillingen kan virke vanntett, men den holder ikke overfor Gud” (T-5.VI.10:6). Tålmodig venter den Hellige Ånd på at smerten fra vårt hat blir så intenst at vi blir nesten overvunnet av vårt behov for å rope ut om hjelp for å få fred. Som Jesus beskriver denne delen av prosessen:

 

Smertetoleranse kan være høy, men den er ikke uten grenser. Med tiden begynner alle å innse, om enn vagt, at det finnes en bedre måte (T-2.III.3:5-6).

 

Og svaret på vårt rop er ikke en løsning på hva vi oppfatter å være et problem. Snarere er det en korreksjon av nettopp denne oppfattelsen. Et viktig prinsipp i A Course in Miracles er at projeksjon lager oppfattelse, så viktig at det faktisk blir konstatert to ganger (T-13.V.3:5; T-21.in.1:1). Først ser vi inn i våre sinn og velger å tro på egoets tankesystem av synd, skyld og frykt, eller i den Hellige Ånds tankesystem av tilgivelse, uskyld og helbredelse. Fra den beslutningen, som er den eneste sanne beslutningen vi kan ta, ser vi da ut på en verden som kaster tilbake til oss det tankesystemet vi velger å gjøre til en realitet – skyld eller uskyld:

 

De leksjoner som skal læres, er bare to. De resulterer i hver sin verden. Og hver verden er visselig en følge av sin kilde. Det sikre resultatet av leksjonen om at Guds Sønn er skyldig, er den verden som du ser. Det er en verden av redsel og fortvilelse. Heller ikke finnes det noe håp om lykke i den…. Det finnes ingen glede du kan søke her og håpe å finne….

Resultatet av leksjonen om at Guds Sønn er skyldfri, er en verden hvor det ikke finnes frykt, og alt er opplyst av håp og utstråler mild vennlighet. Det finnes ikke noe som ikke kaller på deg med en mild anmodning om å få være din venn, om å forene seg med deg (T-31.I.7:1-6,8; 8:1-2).

 

Det er derfor vårt valg å forandre oppfatning – med utspring i skifting av indre lærere – som leder vår forandring fra frykt, engstelse og nedtrykthet til fred, lykke og glede.

                Tilgivelse, ”nøkkelen til lykke” (W-PI.121), er navnet gitt for å beskrive omgjøringsprosessen, som lett kan oppsummeres i tre grunnleggende trinn:

 

1) Vi begynner med å erkjenne at kilden til vår elendighet til sist er inne i oss selv, og at ansvaret for vår ulykke kan ikke bli plassert på noen eller noe som er utenfor vårt sinn. På den måten snur vi dypest sett den retningen som ble tatt av vårt sinns projeksjon: ved å bringe skylden tilbake innenfor hva vi hadde søkt å plassere utenfor, hvori vi søker å gjøre andre skyldige, samtidig som vi lar våre ”hemmelige synder og alt skjult hat” (T-31.VIII.9:2) hvile på dem isteden for å se på disse overbevisningene inni våre egne sinn.

 

2) Når skylden er bragt tilbake til dens opprinnelse i våre sinn, kan vi utøve makten selv. Denne skiftingen fra egoets (eller det falske selvs) tankebilde av oss selv som ”hjem for ondskap, mørke og synd” (W-pI.93.1:1) til et Selv som forblir i ”lys og glede og fred” (W-pI.93) er hva A Course in Miracles henviser til som et mirakel, grunnlaget for tittelen til denne åndelige tekst.

 

3) Mørket i vårt egos tankesystem – som er blitt bragt til lyset av den Hellige Ånd, hukommelsen etter Guds Kjærlighet som vi bragte med oss inn i atskillelsens drøm når vi først falt i søvn – er borte, akkurat som når mørket i rommet forsvinner straks et lys blir tent på.til våre sinns evne til å ta beslutninger for å endre oppfattelsen av oss

 

                Kortfattet oppsummerer A Course in Miracles tilgivelsesprosessen slik, idet det snakker om omgjøring av årsaken til verden:

 

Denne forandring krever først at årsaken identifiseres og deretter oppgis, slik at den kan være erstattet. De to første steg i en slik prosess krever at du samarbeider. Det siste gjør ikke det (W-pI.23.5:2-4).

 

                Det blir klart når en følger A Course in Miracles som en åndelig vei at dets forståelse av tilgivelse avviker vidt fra den tradisjonelle. Vi er instruert av vår indre lærer i å tilgi våre brødre for hva de ikke har gjort mot oss. ”La dem være så hatske og ondskapsfulle som de vil - de kunne bare ha noen virkning på deg hvis du ikke forsto at det er din drøm” (T-27.VIII.10:6). Derfor har ikke andre mennesker makten til å ta Guds fred fra oss. Bare vi – beslutningstakerens del av våre sinn – har den makten, gjennom vårt valg av egoets konflikt isteden for Jesu fred. Og det er bare for den makten over oss å volde skade at vi anklager andre for synd, heller enn å se innenfor på vårt eget feilaktige valg av egoets ”kraft” som en fattigslig erstatning for Guds kjærlige kraft. Budskapet i A Course in Miracles er enkelt: ”Det finnes ingen tid, intet sted, ingen tilstand, der Gud er fraværende. Det er intet å frykte” (T-29.I.1:1-2). Likegyldig hvilken situasjon vi finner oss selv i, mange av dem kan virkelig bli fryktelige, kan vi ennå velge å huske Guds Kjærlighet som hviler stille inne i oss; en Kjærlighet som venter på vår beslutning om å gjøre den til vår egen. Og i det valget er fred kommet tilbake til våre torturerte sinn som drømte om konflikt.

                Og så, heller enn å gjøre andres synder reelle og således overse dem, som den religiøse og verdslige verden oppmuntrer oss til å gjøre, vedkjenner vi oss de oppfattede synder kun som projiserte bilder av et falsk selv som lett kan ble erstattet av hukommelsen av det praktfulle Selv som Gud skapte; et Selv, som igjen, bare ventmer på vår hjemkomst til Det. Heri ligger det enestående som skiller A Course in Miracles fra tradisjonell Kristendom, i virkeligheten fra nesten alle andre religiøse tankesystemer. Dette tydelige syn på tilgivelse trekker dets mening fra en enda mer grunnleggende særegen tanke: kursets ikke-dualistiske metafysikk 4). I hjertet av A Course in Miracles’ tankesystem er læringen at den fullkomne Gud ikke skapte det ufullstendige fysiske univers, og heller ikke de midlertidige kroppene som bebor det. Hele verdens innebyggede illusoriske natur har sin kilde i den umulige tanken at Guds levende og kjærlige Enhet kunne bli kompromittert av synd, en synd som på den måten er gjort virkelig, og så bøtet for av et liv i lidelse og offer.

                På grunn av dets ikke-dualistiske grunnvoll, hvori form ikke overenstemmer med virkeligheten, deler A Course in Miracles intet felles med formelle religioner hvor spesielle objekter, steder, strukturer, mat, ritualer, til og med spesielle mennesker selv – alle har blitt hellige. A Course in Miracles, som vi så i begynnelsen av denne artikkelen, er simpelthen en blant ”mange tusener(er)” av åndelige eller religiøse veier; selv om det er en særegen åndelighet krever den ikke å være den ene avdekte sannhet. Vi kan erklære det enestående med A Course in Miracles simpelthen ved å si at det er ikke hva det viser seg å være. Således:

 

·          Det er ikke en ny religion, kirke, eller kult, selv om det er ganske klart religiøst; dets ytterste mål som er å vekke oss opp til Gud, vår Kilde.

·          Det krever ingen spesielle personer som prester, pastorer eller rabbinere, dog er hver av oss læreren som, med Jesu kjærlighet ved vår side og støtte ved endring av vårt sinn, kan velge å bli vekket opp fra verdens drøm.

·          Det er ikke bygget opp rundt en guddommelig frelserskikkelse, selv om Jesu kjærlige tilstedværelse inne i vår drøm om atskillelse er kilden til denne læringen og også er læreren som forblir inne i våre sinn for å lede oss ut av drømmen.

·          Det er ikke Kristendommens 2000 år gamle tradisjon, dog tjener dets Kristne språk som et springbrett for korreksjonen av misforståelser av spesiellhet, utelukkelse, lidelse og straffedom som har kjennetegnet Jesus lære slik i århundrer.

·         Det deler ikke den bibelske kosmologien hvori Gud er verdens skaper, støtte og ytterste frelser, dog kan den illusoriske verden bli brukt kjærlig som et klasserom hvori vi lærer å overskride det.

 

Oppsummert da, kan vi tilnærme oss A Course in Miracles som å være en vidunderlig gave som tilbyr oss visjonen om en ny verden:

 

Til deres trette øyne bringer jeg et sant synsbilde av en annen verden - så ny og ren og frisk at dere vil glemme den smerte og sorg som dere tidligere har sett (T-31.VIII.8:4).

 

I denne visjonen er alle mennesker sett på som ett, forent i å dele

 

den samme sinnsyke atskillelsen som i begynnelsen ledet oss til å falle i søvn og drømme om denne verden av atskilte og utelukkende interesser hvori, endelig, alt tapes;

 

det samme behov for å våkne opp fra denne drømmen av smerte og tap, lidelse og død; og til slutt,

 

det samme Selv som alltid har ventet hinsides drømmen for at vi skal vende tilbake til Hjemmet vi aldri virkelig forlot.

 

Det er gjennom vår tilgivelse av alle de vi har misoppfattet å være atskilt fra oss at vi endelig kan huske vår Identitet, Selvet som er Guds Sønn, skapt som Hans Egen, i ett med Ham i uskyld og kjærlighet.

 

 

Oversetterens fotnoter:

 

1) Dualisme – dobbelthet; oppfatning som regner med to motsatte og uforenlige prinsipper innen et foreteelsesområde; verdensanskuelse som går ut fra to skarpt atskilte prinsipper.

 

2) Psykodynamisk innsikt – innsikt i sjelelivets forandring.

 

3) Projeksjon - tilbakekasting av trekk som en selv har, men ikke vil vedkjenne seg, til andre, som en kritiserer.

 

4) Metafysikk – vitenskapen om alle tings ytterste grunner; læren om det oversanselige.


ACIM SOMMERSAMLING PÅ BOLÆRNE 30.07-02.08 2015
 

 

Intet virkelig kan trues

Intet uvirkelig eksisterer

Heri ligger Guds fred

 

-------------------------------------------- EKIM sommermøte PÅ BOLÆRNE 30.07-02.08 2015 -------------------------------------------



Dette er en uoffisiell side om Et Kurs i mirakler (A Course in Miracles®).
Ideene uttrykt på denne siden er forfatterens personlige tolkning og er ikke nødvendigvis godkjent av "copyright" eieren til A Course in Miracles®.

Miracle Studies for Course Students

Miracle Studies for Course Students

by jjesseph

[ Join Now | Ring Hub | Random | << Prev | Next >> ]